Bruk nr 1 Gjervalen *

Willy Pedersen
Sigurd og Hartvig Jensen
Ole Eleasersen
Jørgen Olsen
Ole Olsen f 1818 ca.
Ole Olsen f 1835 ca.
Lars Nilsen
Nils Olsen

Bruk nr 2 Gjervalsvatnet *

Leif Arne Jensen
Peder Benjamin Lorentsen
Lorents Kristian Theting Østensen

1801 og før *

1758 Abel Hermandsen
1755 Lars Andersen
1744 Mons Olsen
1726 Jens Olsen
1724 Ole Henriksen
1711 Henrik Andersen
1701 Henrik Olsen
1668 Ole Matsen

2003 Jordskifte

Sak 14/2001 for Salten jordskifterett. Denne og flere. 19.6.2003.

1993 Jordskifte

Sak 18/1992 for Salten jordskifterett. 20.12.1993.

1936 Fortidslevninger

Fortidslevninger (Havnø 1936).

Gno. 15, Gjervalen.

Ved elveskred i 1860 - 70 aarene fremkom et kvalskjelett, dele herav blev sendt universitetetes soologiske samlinger, og omhandlet i sin tid av daværende proffessor.

1886 Gjervalen - matrikkel

•Sogn: Rødø Sogn
•Gårdsnummer: 15
•Gammelt matrikkelnr: 74
•Navn på gård: Gjervalen
Antall bruk registrert på matrikkelgården: 2
1 76a Gjervalen Jørgen Olsen 0-52 0-0-3-3
2 76b Gjervalvatnet Peder B. Lorentsen 0-52 0-0-2-2

1885 Bestemmelser om veg

Rettighetshaver er bruk nr 2 av gården. Tinglest den 2.6.1885.

1885 Utskilt fra bnr 1

Bruk nr 2 utskilt herfra - tinglest 2.6.1885.

1799 Kvernskatt

Kvernskatten for Helgeland futedømme frå 1799

1340 Niels 1 qværn i brug 4 s.

1723 Navn

b.16, s.165
15. Gjervalen. Udt. jæ2rva:len. -- Giervold 1723.

Sidste Led maa være vaðill m., grundt Sted i Vand (Indl. S. 84);der skal være en lang Udfjære udenfor Gaarden. Betydningen af 1ste Led kan ikke bestemmes, naar man ikke har gamle Former af Navnet.

Uavklarte personer:

1841 Barn - Henrikke Margrethe

Døde Gjevalen 4 uker gammel den 30.5.1841. Etternavn ikke skrevet inn kb. Merkand: Sykdom ubekjent.

1841 Henriethe Margrethe

1841.12 30.05.1841 06.06.1841 barn Hendrikke Margrethe Gjervalen 4u Sygd ubekjendt.

1831 Mons Kristensen

1831.14 30.07.1831 07.08.1831 hjdbt drengebarn Mons Peder Christensen Gjervalen 14d Svaghed?

GJERVALEN - EN ARTIKKEL

GJERVALEN I RØDØY
GNR 15.
Gjærvalen, uttales Jærvaln i Rødøy, er et meget merkelig navn.
Rygh vil avlede navnt av geir = spyd. Men spjut må ha vært en mere alminnelig betegnelse i Nordland, saml. Spjutøy, spjutvik m.fl. Man har også prøvd å sette navnet i forbindelse med det lappiske ord Javre = sjø. På Helgeland kan det neppe påvises at lappiske nav har hatt innflytelse på stadnavns-skikken. De fleste navn synes å være inspirert av de naturlige tilhøva ved stedet. Jærvollen er en litt lang, smal fjordtarm, som i mon barndom gjerne i folkemålet vart kalt "jærvolltarmen". Bunnen av fjorden kalles Jærvaln. Det er en lang utfjære der inne og ei forholdsvis stor elv - Jærval-elva kommer ned fra Jærvol-vatnet, en halv times gange ovafor.

Landskapet her inne i Jærvaln er terasseformig med kanter og tydelige merker efter elveavleiringer efter hvert som landet løftet sig fra nedisingen. Sjøen har altså en gang gått høyere op enn nu. Forleddet Jær må derfor være det samme som i Jæren, syd for Stavanger, og Jæren på Hadeland, eller Jarvollen i Lurøy: Ja?arr = ei rand, en kant. Landskapets form inne i Jærvoln må derfor ha gitt grunnlag for navnet. Her er kanter eller render efeter forhistorisk nedisning. Navnet skulde altså si oss: Valen med kanter eller render i kring.

Kilde: Håløyminne, side 254 år (?)