Falch gamle handelsted

Hovedsiden

Innsamling av museumsgjenstander..

Innsamling av gjenstander til butikken og bryggene var også en del av jobben for meg som styremedlem og senere styreleder. Også det etterfølgende registeringsarbeid gikk det nok mange hundre timer til....

.

og om registeringsarbeidet

Mye mer om dette ligger på min "Næring og foreningsside". hvor alt om Falch gamle handelssted, stiftelsen, er omtalt.

Regimus
Jeg arbeidet i mange år for stiftelsen Falch gamle handelssted med rengjøring og registrering av gjenstander. Det ble lagt inn opplysninger om ca 2900 av gjenstandene ved det museale handelsstedet.

Overføring i nytt datasystem
4.10.2018 fikk jeg melding fra fagsjef ved Helgeland musum - at alt av registrerte gjenstander ved FGH var blitt overført til det nye datasystemet deres. Jeg hadde et år i forveien laget en CD med alt fra Regimus og sendt inn,
men pga lang tid og mange forskjellige versjon av systemet - ble prosessen komplisert.

Alt av registreringsarbeidet ble gjort av undertegnede.

Da stiftelsen Falch gamle handelssted ble oppretta (1987/1988) - var jeg styremedlem og hadde arbeidet som kasserer. Senere har andre overtatt "kassen", men jeg fortsatte å "databehandle" stiftelsens regnskap. Det har jeg gjort til og med året 2010, da bad jeg om avløsning etter 24 års arbeid med dette.

Var med i Museumutvalget fra 1902 og i hele prosessen videre frem til kjøp av stedet ved kontrakt 1987, skjøte 1988 og få registrert en stiftelse .

Jeg var leder av stiftelsen styre i ca. 10 år - ca. 1995/2005. Jann Brevik var nestleder. Sammen leda vi alt av restaureringsarbeidet i denne svært viktig perioden med mye samarbeide om tiltak med AETAT. Den sterke aktivitet akkurat i disse årene gjorde at vi greide å få restaurert anlegget (berga det).
Jeg har ikke vært med i arbeidet der siden 2005.
(regnskapsføring frem til 2010)

Kun arbeidet på "frivillig basis" med Falch-arkivet.

Jeg var med her

Mandat
Utvalgets mandat var: Utrede mulighetene for oppstarting av museum i Rødøy
kommune. Det skulle søkes å finne egnede lokaler og vurdere den geografiske
beliggenhet og muselumsteknisk egnethet. Utvalget skulle også vurdere de
økonomiske konsekvenser. Dets arbeide skulle munne ut i en innstilling til Rødøy kulturstyre.

Start
Utvalgets arbeide ble begynt med at sekretæren tok kontakt med alle
lokalutvalgene i kommunen i brev av 21.09.82, med spørsmål om opplysninger
om egnede lokaliteter.

© RLA (Rødøy lokalhistoriske arkiv) – Johan Martin Mathisen.
Bare 3 utvalg svarte:
Gjerøy som ikke fant egnede bygninger på Gjerøya, men foreslo i prioritert
rekkefølge brygge på Havnøya, del av handelsstedet på Selsøyvik, og brygge i
Losvika.

Værangfjorden lokalutvalg mente Havnø var egna som sted for museum.
Rødøy lokalutvalg nevnte Havnø-brygga eller deler av den fredede
Selsøyvikgården. De mente også det burde satses på et kystmuseum.
Likeledes ble det 22.09.82 tatt kontakt med fylkeskonservator Forselv, som
svarte i brev av 5.10.82

Konstituerende møte
Konstituerende møte i museumsutvalget skjedde 8. 11. 1982. Som formann ble
valgt Torstein Simonsen. Det ble først debattert grunnlag for museum i
kommunen, og om det kunne skje ved bruk av verneverdige enkeltbygninger
av ulike typer i kommunen. Det ble også vurdert som interessant å få i stand
et samarbeide mellom det nystarta historielaget og kommunen. Kulturstyret
ble bedt om å vurdere oppretting av kulturvernfond. Bygningene nevnt
nedenfor ble vurdert og nevnt som interessante uten at det ble foretatt noen
prioritering. Det ble også vurdert nødvendig at det videre skjedde en utredning
ved fagkompetanse fra fylket.

En slik utredning skjedde da også etter en befaring av kulturvernkonsulent
Turid Følling Eilertsen 21.3.83. Tilstede var også sekretær Helge, samt
Torstein, leder av museumsutvalget, og leder Kolbjørn fra historielaget. Et
sammendrag av kulturvernkonsulentens rapport av 21.3.83 gir følgende
vurdering av de aktuelle steder for museumsvirksomhet i kommunen.

Steder som var aktuelt å vurdere
TJONG GAMLE SKOLE ble vurdert som verneverdig i Rødøysammenheng, som
et typisk eksempel på de gamle tidligere skolene i kommunen. Faglig uttalelse
var at "skolen kan ikke sies å være egnet til museum, skjønt en kombinasjon
skolemuseum/hus for husflidslaget/klubbhus nok kan være en løsning".

HAGEVIKGÅRDEN I KILA, ble vurdert som interessant som et av de eldste og
best bevarte gamle hus i området og kanskje også kommunen forøvrig. Faglig
uttalelse her var bl.a. at huset kunne egne seg til museum og utstillingslokale,
men også restaurert til boligformål. (Huset ble revet i 1994).

HAVNØBRYGGA, 26 x 12 m. i hele 3 etasjer, bygd i de rike sildeårene i Rødøy i
andre halvdel av 1800 tallet. I bryggas nærhet ble nevnt eldre våningshus,
stabbur, eldhus og fjøs. Faglig uttalelse var at bygningene egna seg godt til
kystmuseum.
"I tillegg vil stedet som helhet være egnet som et slags bygdetun i det hele
gårdsanlegget illustrerer kystgården i kyst- og øykommunen Rødøy. Det er
enda et pluss ved gården at den er knyttet til arkeolog Edvard Havnø. Kanskje
lot det seg gjøre å kombinerer kystmuseum/bygdetun med leirskole her?".

LOSVIKBRYGGENE, ishuset som det eldste, forretningsbygget og storhuset. Et
eventuelt museum var først og fremst tenkt lagt innenfor rammen av storhuset.
Den faglige uttalelse var at det særegne miljøet rundt havna burde bevares

Museumstype
MUSEUMSTYPE ble vurdert av museumsutvalget. Det var innhenta råd fra
Statens Museumsråd, som bl.a. uttalte at "et eventuelt museum i Rødøy bør
planlegges slik at det blir en naturlig del av museumsvesenet i regionen.
Dessuten burde det knyttes til næringsforholdene i distriktet d.v.s.
kombinasjonen av jordbruk og fiske".

Fylkeskonservatoren i Nordland mente at "I Rødøy bør det arbeides for å
etablere vanlig kulturhistorisk museum som belyser kommunens kulturhistorie
gjennom tidene".

Kulturvernkonsulent Eilertsen mente bl.a. at "Kystmuseer med båter og
fiskebruk var det ikke mange av i Nordland, selv om det vel har vært det mest
markante trekket ved livet på Nordlandskysten. Skolemuseum og tradisjonelle
museer er det flere av".

Museumsutvalgets etterfølgende konklusjon var at et eventuelt museum burde
konsentrere seg om å belyse kystkulturen gjennom tidene. I og med at det
fantes relativt få kystmuseer, var gjenstander fra dette miljøet også mest utsatt for å forsvinne

Om 1982

Første del av åttitallet var som de fleste enda husker turbulente tider i vår kommune, med senterkrig, med kiv og strid om det meste. Det ble dog også en begynnende satsingstid for Rødøy som kulturkommune så lenge det varte.

Før det skrives mer om resultatet av museums utvalgets arbeide, og det som skjedde etter det, kan det være greit å ha sett nærmere på oppstart av Fotoarkiv for Rødøy (FFR) og Rødøy historielag, begge positivt avgjørende for det å kunne makte det økonomiske løft en museums etablering ville bli.

Fotoarkivet kom først. Kommunen hadde oppretta halv stilling som kultursekretær og ansatt lærer Tom Bakken i den. Skribenten ble valgt inn i bygdeboknemnda åra 1980-83, og da som formann frem til han etter eget ønske frasa seg gjenvalg pga. den vanskelig kommunale situasjon. Det skjedde imidlertid i perioden et positivt samarbeide - som medførte at det gamle kommunale brevarkivet (ca.1820-1930) ble tatt fra Bårstuloftet på Rødøya i søppelsekker og brakt hjem til skribenten. I løpet av en 2 års periode havna det rimelig velsortert i 90 arkivesker. I 1981 ble skribenten som formann i bygdeboknemnda og representant for Rødøy kulturstyre - sendt til Mo på fotoarkiv etablererkurs. Fotoarkivet for Rødøy (FFR) ble straks etablert som resultat av det - og hadde sin spede begynnelse i trygdekontorets lokaler på Vågaholmen.

Da Tom Bakken reiste fra kommunen og Helge Nome ble ansatt i hans stilling fra høsten 1982, så han straks fotoarkivets potensial. Arkivet ble straks flytta til Jektvika hvor han bodde og kulturkontoret var under hans administrasjon. Det ble innkjøpt avfotograferingsutstyr, det som senere er døpt "Løvelabben", og Solfrid Lorentzen kom med i arbeidet. Helge reiste og Morten Samsonsen ble kultursekretær sommeren 1987, fremdeles i halv stilling. Da han også reiste fra kommunen ble Solfrid ansatt som kultursekretær og har fra den tid brakt fotoarkivet frem til den suksess det med åra er blitt. Et svært vellykka kulturprosjekt, som år vist har gleda rødøyfjerdingene med kalenderbilder, og som også har gitt mye penger i kassa for historielaget. Bildene derfra har også illustrert 4 bøker og vært brukt i utstillingssammenheng.

og Rødøy historielag

RØDØY HISTORIELAGs tilblivelse skjedde i 1982. Det var på forhånd snakka en del om mulighetene for å starte opp med historielag også i Rødøy. Kolbjørn Lorentzen hadde arbeida i tilsvarende lag mens han bodde i Lofoten.

Helge Nome, Kolbjørn og Torstein Simonsen hadde nylig flytta til Rødøy og arbeida alle ved Jektvik skole. Den driftige Helge var ansatt som kultursekretær. Skribenten var formann i bygdeboknemnda og hadde året før som nevnt vært med på å starte fotoarkiv for Rødøy. Alt lå til rette for start av slikt lag.

Rødøy historielags stiftelsesmøte ble holdt 3.10. 1982 der 9 personer møtte frem ved Tjongsfjord Gjestegård. Det ble valgt et interimsstyre - frem til første årsmøte som ble holdt 20.1.83.
Styret som ble valgt var: Kolbjørn Lorentzen, formann. Johan Martin Mathisen, kasserer. Helge Nome, sekretær. Anna Ellefsen og Torstein Simonsen som styremedlemmer.

Historielaget arbeida med dette prosjekt fra start i 1982, sammen med museumsutvalget, og senere som en forlengelse av dette utvalg. Prosjektet vil nok stå som det største i lagets historie.

Fra restaureringa starta i 1988 er det den etablerte stiftelse og dens styre som har hatt DET FULLE ANSVAR for det videre arbeide med restaureringa.

Når det fortelles eller skrives at det er HISTORIELAGET som har stått for restaureringa er det helt feil. Min påstand er at det ikke hadde vært museum idag hvis ikke det hadde blitt danne en ansvarlig stiftelse ved start.

1984 - 1986 kulturetaten

11.4.84 sendte kultursekretær Nome ut en årsmelding for historielaget. Han omtaler da også eventuelt museum i kommunen, og skriver: "Pga. innskrenkninger i de offentlige støtterordninger til museer, er det ikke realistisk å starte museum i Rødøy i kommunal regi. Dersom de har ideer om muselumsmuligheter i Rødøy, så er vi interessert i kontakt med deg".

(mangler noe kilder her for å skive om åra mellom 1984 og 1986. Fortsetter derfor videre fra 1986 da kulturstyret tok tak i dette.)

KULTURSTYRET behandla museumssaka 4.6.86 under sak 5/86. Saken forelå til behandling uten innstilling fra kultursekretær. Et forslag fremma av kulturstyremedlem Kato Kvarv ble enstemmig vedtatt:
"Kulturstyret viser til uttalelse fra Rana museum, museumsutvalgets innstilling og tidligere kulturstyrebehandling. En anbefaler kommunestyret å legge forholdene til rette for et kystmuseum/kulturhistorisk museum i Rødøy kommune ved å gå inn i forhandlinger med eieren av Falchbryggene med tanke på overtakelse. Kulturstyret vil spesielt gjøre oppmerksom på at den framtidige styringsform for et museum bør være slik at interesserte grupper dras aktivt inn. En stiftelse er da nærliggende"

Rødøy formannskaps behandling

FORMANNSKAPSMØTE 16.10.86. Sak 263/86.
Eventuelt kjøp av Falchbryggene i Tjongsfjorden. Jfr. brev med tilbud om salg av eiendommen fra Arvid Aag av 3.10.86. Det forlanges kr 50.000, samt at Arvid Aag får utskilt en nausttomt fra kommunens arealer nedenfor kirkegården.

Enstemmig innstilling fra formannskapet:
A: Formannskapet finner herr Aags tilbud meget godt, men på grunn av kommunens vanskelige økonomi kan ikke formannskapet tilrå å gå inn på tilbudet.

Formannskapet vil derfor henstille til Rødøy historielag å gå til ervervelse av bryggene i egen regi eller stille seg i spissen for å få dannet en stiftelse som kan ta over anlegget.

KOMMUNEN VIL GI ÅRLIG TILSKUDD TIL DRIFTEN.
B:Kommunen stiller seg velvillig til herr Aags ønske om nausttomt, såfremt disponibel areal er tilstede.