Omtale av personer knytta til gården

til hovedsiden

En rydningsmann

Den 15. juli 1934 var det 25 år siden Ivar Hoff hoppa i land på gården Brattland i Sør-Rana (då Hemnes). Det er difor kanskje på sin plass å skrive noen ord um ”jubilantern” og yrkjet hans.

Han er fødd d. 18. april 1872 i Rødøy og uppvaksen i Hattfjelldal, der faren var kyrkjesongar. Han er altso ikje bondeson, og som slike uppvand med jord- og dyrestell fra barnsbein av. Men han hadde tidleg sterkt interesse for naturen, og i alt som levde og rørte seg i den. Han fortel såleis sjølv, at den første boka han kjøpte var Sørensen flora. Og då han var 18 år, hadde han floraen i lumma kor han gjekk. Det var blomsterplantene han var meste interessert for, og dei kjenner han også. ”Men”, sejer han, ”eg angrar på at eg ikkkje la meir arbeid på grassloga då, no ser eg for dårlig til det”. Det ikkje hugen som vantar enno.

I 14 år for han ikring som reisande fotograf, til han i 1909 kjøpte garden Brattland. I dei siste 2-3 åra før hadde han då reist rundt og set på alle de gardane han høyrde um var til sals. ”Og du fann ingen stad bedre enn det her”? Spør eg. Hoff lær litt. ”Aajau, men dei var for dyre”. Her såg eg sjangsen til å arbeide meg fram. For denne garden var som en ruin, det var ikkje mange som vilde han han”, skrev Trygve Engen i Norden.

Første året han var på Brattland fødde han så vidt 2 kyr, hest og 2 sauer, foruten at han selde et kufor høy. Det var så å segja ikkje dyrka jord – nokre små åkerlappar, og or den beste av disse åkerlappene høyrde han 4 hestelass med stein! Husa var små og dårlege – fjøset d.d. dekte ei grunnflate på ”heile” 64 kvadrat-alen.

Noe ser det annarleis ut på Brattland. Alle hus er nybygde, ein gamal låve og ein del av den gamle stua står enno, - og alle er i god stand. Hoff har dyrka upp kring 40 dekar, og haustar nu så godt som alt foret på dyrka jord. Han føder no 6-7 mjølkekyr, hest og noke sauer og ungdyr, i alt 10 storfe. Mest all jorda har han dyrka, har vore svært steinfull, for en del også grunn.

Hoff begynte med biavl i 1926. Tvo år etter fekk han et stipend fra Nordland landbrukselskap, og reiste då til Voss og Stend jordbruksskole for å studera biavlen og tilhøva der. Han kom attende full overtydd om at det skulde gå her også. Og i 1932 var han nådd så langt at han hadde fem kubar. Vinteren etter misste han alle. Men han gav ikke opp for det. Han er sikker i si sak: Vi har like gode vilkår for biavlenen her som kringum Bergen, begge vi lærer å stelle dei på rette måten. Trulig har han rett.

For hos Hoff kan ein sjå eit godt døme på hva handlaget har å segja. Det er liksom han er personlig kjendt med alle dyra og plantene sine. Og når bærbuskene i hagen bogner av frukt og eple- og kirsebærtre blømer, da går han milliom deim og likesom godsnakkar med deim. En gong møtte eg han på Hemnesberget: ”Noe har en ein slangeagurk som er så lang” – her målte han på armen, - og så la han til: ”Det er ikkje fordi at det løner seg så godt med slikt, men det er så morosamt å sjå at det vil veksa”. Slik er mannen. Han har evna til å gleda seg over at det spirer og gror, han lever med i livet, både i natura og samfundet. Litt misstroen når det gjelder noko reint nytt: ”Vi skal ikke sluka alt saman rått”. Men djerv og uforferd når det gjeld ei sak som han t r u r på. Til dømes bondereisninga.

Han har vært med i Norges Bondelag i mange år, og alltid betalt årspengene i rett tid. Det kan nemnast, at då det for eti par år siden vart vanlig her ikring å slå av matrikkeltillegget, betalte Hoff sine fem kroner som før. Kor langt kunde vi ikkje vore nådd, dersom alle hadde gjort likeeins?

Eg får vel ikkje fløyme dei tvo trugne hjelparane, når eg snakkar um verket til Hoff. Kona, Johanna, har sikkert teke det etter sine krefter – har i mange lange år slite med ei svært dårlig helse. Og sonen Ole, ein traust gut som har set det likt å så seg til ro heime, og arbeida ved sida av far sin, tross alt slitet. Ja, for det har nok ikke vore 6-8 timers dag og 1 krone timen på Brattland!

Men ”jorda hø løner med gull alt strev”, segjer diktarten. Javel, men ein må då rekan med tolleg mykje ”gull” i form av trivnad og arbeidsgleda. Og det vil eg ynskja både bonden sjølv og for odelsguten, at dei må samla mykje av slikt ”gull” i framtida.

Kilde: Henta fra Nordlands avis 1934.

Hvem er maskinist Hoff?

K. Sjaavik, Straumen, skriver i Helgeland.

Omkring 1850 kom det en familie som opprinnelig var fra Ål prestegjeld i Hallingdal til Rødøy. Presten Chr. Hansen var da sogneprest i Rødøy. Også han kom fra Ål hvor han var sogneprest før, så den nevnte familie var kjent med presten fra før. Mannen for først, han het Lars Hoff og han fikk gården Forsdal i Værangfjord i Rødøy til eiendom. Senere kom kone og barn, og mannen ble boende der.

I denne familie var det 6 barn, 3 sønner og 3 døtre. Disse var: Anna, Gurine og Hanna, sønnene var Anders, Ole og Lars.

På den tid bodde det en familie i Strømdal i samme grend i Rødøy. Mannen het Iver Olai Mathisen og var fra Hammernes i Nord Rana. Hustruen var Johanna Davidsdtr. Fra Bjørnforsmo under Blakkhei i N.R. Disse hadde 3 sønner og 3 døtre, Thomas, Mattis, David, Marit, Maren og Dorthea.

De to eldste sønnene ble gift med hver sin søster av familien Hoff på Fordal. Thomas Iversen ble gift med Anne Hoff. Mattis ble gift med Gurine Hoff. Hun døde kort tid etter.

På Forsdal ble eldste sønn Anders gift med Anne Nilsdtr fra Store Selsøy og bodde på Jektvik, hvor sønn og sønnesønn nå bor. Ole Hoff ble gift med eldste datter Maren Iversdtr fra Straumdal. Den eldste datter Marit Iversdtr ble gift med sitt søskenbarn Kristoffer Pedersen Hammernes og bodde i Hesjevik i Nord Rana hvor sønnen Per Kristoffersen nå bor.

Alle disse barn til Iver Mattisen hadde blant sine sønner en som het Ivar.

Disse var:

Ivar Thommassen,

Ivar Hesjevik,

Ivar Mathisen, Tjong

Ivar Davidsen, Melfjord

Ivar Hoff, sønn til klokker i Hattfjelldal Ole Hoff og kone Maren f. Ivarsdtr. Denne sønnen var fotograf en tid, nå gårdbruker og eier av gården Brattland i Sør Rana.

Lars Hoff og Dorthea fikk hjemgården etter sin far, Lars Hoff den eldre som også var Lensmann i Rødøy en tid. Disse var foreldre til sønnen – maskinist Ivar Hoff. Han var altså søskenbarn til fotografen og fire andre av samme navn.

Maskinisten skriver som vi vet en trase for Nordlandsbanen. Deri ligger meget upartisk rettsyn. Om vi tenker oss en stasjon i Melfjordboth så vil 4 herreder – Lurøy, Træna, Rødøy og Meløy få letteste og korteste vei dit for å nå banen med landbruks- og fiskeprodukter. En hver som kjenner disse distrikter er vel av samme mening som maskinist Hogg og især da der det er riksvei over Saltfjellet.

Et av de først år Dunderlandsverket var begynt, var Hoff en liten tur på Mo. Han skrev da i bladet Ranværingen om anlegg av et jernverk på Mo og påviste at ved å skyte tunell gjennom fjellet ved Selforssjøen og ta vannkraft fra Langvatnet ville man få nok kraft til vannverket.

Maskinist Hoff er så vidt jeg vet den første som har slått til lyd for et jernverk i Nord Rana. Han er en klok og snild mann. Han har forarbeidet en undervannskikkert hvormed man kan se mulige feil under bunnen på et skip uten å benytte dykker. Denne er bl.a. lever til Nordenfjeldske i Trondheim.

Straumen, den 6.11.1939. K. Sjaavik.

Kilde: Nordlands avis 1939.

Hemnes: Kornelius B. E. Sjåvik (1872-1943).
Kornelius Benjamin Eide Sjåvik (13.3.1872­-31.10.1943) fra Rødøy fikk skjøte fra Jørgen Coldevin for kr. 4600 og kår til Halle Nilsen og hustru, tinglyst15.5.1907. Gift 1907 m. Helga Sofie Hoff (1878-2.1.1955).
Gnr: 098 Straumen i Hemnes.
Barn:
1. Borghild Dorthea, f.1.8.1908,
2. Kristian Olaf, f. 27.5.-10 (her),
3. Lars Hoff, f. 16.1.-12 (bnr. 5 her),
4. Ester Bergljot, f. 19.9.-15,
5. Johanna, f. 15.5.-20.

Kristian Sjåvik (1910-gravlagt 29.7.-81) og Lars Hoff Sjåvik f. 1912, begge sønner av den forrige bruker, fikk skjøte i fellesskap fra faren 16.6.1941.

Ved gjensidig skjøte 1952 mellom Kristian og Lars fikk Lars fradelt bnr. 5 Skogset, og Kristian fikk resten av bnr. 1 med skyld M. 2,97, verdsatt til kr. 6000.
Videre om Lars, se bnr. 5. Kristian Sjåvik g. 1948 m. Sigrun Midt­straum, f. 1925.
4 barn.

Sønn av Lars Hoff f.1806 - Forsdal i Rødøy

Født 1.4.1841 i Bud i Romsdal. Død 25,09.1926 i Hattfjelldal.

KIRKEBOKA UTFLYTTEDE:
1875-16. 24.juli 1875. Lærer Ole Hoff (34) og hustru Maren Johanna Iversdatter (32), sønnene Lars (4 3/4), Ivar (3) og Helge (1 1/2). Til Bodø by.

FOLKETELLINGA BODØ 1875:
Bosatt som midlertidig lærer ved almueskolen i Bodø. Bor der med kone og barna Lars, Ivar og Helge. Bosatt i kvartal 21 - Skolehuset. I egen husholdning i huset er bosatt Stine

Sønn av Ole Larsen Hoff (1841-1926).

Johannes Hoff flytta til Hattfjelldal sammen med familien i 1877, året etter at han var født.
Han ble gift den 12.7.1903 med Dina Marie Jørgensen From f. 22.7.1867 d.26.4.1943.
Han ble senere handelsmann i Bodø og etterlater seg etterslekt som er nevnt i slektstavler: Hoff-slekta og Strømdalsslekta.

Anders Martin Andersen

Anders Martin Andersson, född 1868-01-04 i Gräsfjeld Nordrana, Norge, död 1885-02-19 i Forsdal Rödö, Norge.
Flyttlapp i Forsdal Rödö, Norge. Dop Mo 1868-02-02. Begravd Rödö 1868-04-22.
Födda Mo 1868-01-04 Anders Martin dop 1868-02-02 son till lappman Anders Alenius Johansen og Marie Margrete Andersdatter. Faddrar: Gbr Lars Petter Andersson og kone Gjertrud Olsdatter Storalteren, Grete Clemetsdatter Övre Langfjeld, uk Ole Evensen Altermark, pige Ane Olsdatter og ungkarl Lars Olsen begge af ..?

Rödö 1885: Anders Martin Andersson flyttfinn ungkarl boplats Forsdal, död 1885-02-19, begravd 1885-04-22 og jordfäst 1885-04-26. Konfirmerad 1884-06-08. Född 1868-01-04 i Mo prestgjeld. Död af täring. Son till flyttfinn Anders Johansson og Maria Andersdotter.