Familieliste

Familier under hvert bnr

Bruk nr 1

1950 Konrad Hansen
1910 Hans Johansen
1906 P.M. Hansted (eier)
1875 Nikolai Pedersen (fisker)
1936 Jens Jørgensen

Bruk nr 2

1950 Penny Eriksen (eier og bruker)
1920 Erik Trondsen (eier og bruker)
1875 Sivert Johnsen (leilending)

Bruk nr. 3

2006 Emma Helene Lunheim
2006 Alfhild Lunheim
1950 Einar Eliassen (eier)
1920 Johan Kristian Eliassen
1910 Elias Johansen
1900 Johan Arntsen (matrikkel 1886) f.1823 i Meløy
1865 Tomas Kristian Pedersen

Bruk nr 4 Valvær HOVEDSIDEN

Bruk nr 5 *

Bruks nr 6 Jutøyhatten - fyret

Bruk nr 07-08 Mathiesen og Moe

Bruk nr 09 -19

Bruk nr 20 og flere

Festetomter

71 05 01 Elin Jørgine Eliassen/Ragnhild Kristine Reiertsen
71 05 01 Myken Handel Sa
71 07 01 Myken vel
71 07 01 Odinplassen
71 07 01 Lurøybygg (2019)

Side 1: Plasser m.m.

1910 Mons Kristensen
1900 Johan Bernhoft Hansen
1900 Tomas Nikolaisen
1875 Peder Tomassen
1875 Mathias Augustiniussen
1875 Fredrik Sivertsen

Side 2: Plasser m.m.

1920 Katrine Johanne Både Jakobsen
1910 Josefine Edvardsen
1910 Mathias Bernhoft
1910 Elise Nygård med ektefelle i USA
1910 Adolf Hansen
1910 Edvard Olsen
1891 Lars Andersen
1891 Isak Torrissen
1891 Hans Martin Johansen
1891 Johan Martin Johnsen

Side 3: Plasser m.m.

1920 Johan Andreas Nikolaisen
1920 Martin Normann Nikolaisen
1920 Peder Kristian Nikolaisen
1920 Tomas Andreas Nikolaisen
1920 Josefine Alhea Johanna Albertsen
1920 Olav Peder Ingolf Edvardsen
1920 Olav Kristian Gaard Arntsen
1920 Olav Pettersen Risvik
1920 Anders Andreas Langeland

Rorbuer (1)

Årstall i ( ) er det året de fikk branntakst utført:
Albert Pedersen (1916), sammen med Richard Røsok.
Daniel Kaspersen (1911)
Gustav Hoff (1919), sammen med Peder Nilsen Aanes.
Johan Kristian Mathisen, handelsmann (1905, 1916 og 1927)
Lorents Kalås (1912)
Ole M. Birkelund fra Meløy
Peder Nilsen Aanes (1919), sammen med Gustav Hoff.
Per Nikolaisen (1920)
Richard Rødok, Rødøy (1916), sammen med Albert Pedersen.

Rorbuer (2)

Alfred Telnes (1913), sammen med Sigurd Telnes og Hans Værang.
Hans Væreng (1913), sammen med Sigurd Telnes og Alfred Telnes.
Mikal Baruksen (1912) bruker av gården Tjong Øvre bnr 3.
Sigurd Telnes (1913), sammen med Alfred Telnes og Hans Værang.

1801 bare

1827 Andreas Olsen
1811 Jens Kristoffersen
1808 Jakob Andersen
1808 Rasmus Olsen
1804 Peder Nilsen

Havneutbyggingen

Myken - noe fra forrige århundre

1918 takst

Merknad fra innskriver her:
Som det går fram av taksten her er det i 1918 ER DET BARE 6 PERSONEER SOM EIER GRUNN I MYKEN.
Johan Mathisen på Utheim kjøpte grunnen etter mange år dere som "strandsitter" som nevnt i folket. Martin (Nikolaisen) Smaahaug er også eier. Han selger til Johan Mathisen da han dro fra Myken, og Petter Moe kjøpte av dødsbo. Han ble da også en av selveierne på stedet.

Utskrift av Skattetakstprotokoll for Rødøy Skattedistrikt
(Skattelov for landet av 18 august 1911 § 11.
Gården Myken i Rødøy 71, bnr 1, 2, 3 og 5
(de matrikulerte bruk med unntak av bnr 4 Valvær).
1918
Mykens fiskeværs eiendommer:
Elias Johansen
Erik Trondsen
P. M. Hansten
Hans Nilsen
Johan Mathisen
Martin Småhaugen

Komiteen er vel kjent på stedet. Samlet verdi av grunnen kr 20.000. Samlet verdi av bygningene kr 8.000, til sammen kr 28.000.

Verdien av hus stående i fiskeværet Myken tilhørende private så som rorbuer kaier, hjellbruk, trandamperier, salterier, bakerier etc.

Eiere av slike og takst:

Kr 2200 Johan Eliassen
Kr 2000 Per Sivertsen
Kr 1000 Ole Martinussen
Kr 1200 Anders Langstrand
Kr 900 Jæger & Søn
Kr 1500 Lars Tomassen
Kr 3000 Mikal Baruksen
Anmerkninger:
Ved taksten har man tatt i betraktning at stedet år om annet har vært et godt fiskevær, men da det offentlige har fratatt grunneierne den frie rådighet over været ved bygningen av molo og kyst fyr, har man ikke funnet grunn at sette grunnverdiene høyere enn 20.000 kr.

Noen jordbruk av betydning er der ikke i været. Torv til brensel finnes ikke.

Der ror om vinteren ca. 100 fiske båter.
Private har gamle kontrakter til feste på rorbuene og hjellbruk mot ubetydelig avgift. En del av disse rorbuene er av så ringe verdi at man har funnet ikke har funnet å ta dem med i verdifastsettelsen. Noen som helst ?? sær rettigheter har grunneierne ikke.


Innskriving: modernisert tekst. De førstnevnte eiere sine buer er vel tatt med i taksten for deres eiendommer for øvrig. Det er også noen av ”fremmed bueene” som er vurdert verdt så lite at de ikke er tatt med.

1894 Gustav Monrad Martin Olsen

1894.35G 01.12.1892 14.10.1894 06.12.1892 Gustav Monrad Martin U ugift dreng Ole Jensenius Martinsen Braset i Melø 1870 Hendes 1ste leiermaal. Hans 2det.
pige Charlotte Johanna Johansdtr Myken 1872

1886 Myken - matrikkel

Sogn: Rødø Sogn
•Gårdsnummer: 71
•Gammelt matrikkelnr: 130
•Navn på gård: Myken
Antall bruk registrert på matrikkelgården: 5

1 135a Myken Hans Johansen 0-44 0-0-7-7
2 135b Myken Sivert Jonsens Enke 0-87 0-0-13-13
3 135c Myken Johan Arntsen 0-87 0-0-13-13
4 135d Valvær Elias Eliassen Telnes 0-15 0-0-3-3
5 135e Myken Johan Nilsen 0-44 0-0-6-6

1838 matrikkel

130 67 135a Mygen Mygen Jens Jørgensen 0 - 1 - 0 0 - 0 - 14
130 67 135b Mygen Mygen Johannes Andersen 0 - 1 - 0 0 - 0 - 14
130 67 135c Mygen Mygen Peder Nilsen 0 - 1 - 0 0 - 0 - 14

Matrikkel fra 1838 for Rødøy herred, gården Myken, med 3 bruk.

1647 Skattematrikkel

M y c h e n z 1/2 w .
Enchenn 1/2 w .
1 1/2 ort .
Kongen bygger.

OM navnet

Torbjørn Nilssen (Fjesboka okt 2017): Alle som forsøker å finne ut betydningen av et stedsnavn , kommer ikke utenom Oluf Rygh , Norske Gaardsnavne . Når det gjelder navnet Myken er det imidlertid stor enighet blant navneforskerne . Man finner samme forklaring bla. I Norsk Stadnamnsleksikon som det O.Rygh hevder , mykr , "avfald efter søfugle" . For meg var imidlertd problemet : Hvor kommer denne "j"
fra som benyttes i dialekten ? Man sier
" Mykjøyen " . Da kom min gammelnorske ordbok meg til hjelp . I slike sammensatte ord star første ledd som oftest i genitiv . På gn. heter ordet mykr - mykjar i genitiv . Da var spranget fra - Mykjarøyen til Mykjøyen ganske opplagt

En til tolkning av navnet

OM NAVNET MYKEN

Mytta eller Mykja, som folk kaller et fiskevær et par mil vest for Rødøy. Man skriver Myken. Den middelalderske skriftform har vaklet mellom Mykin og Mykr, og synes å ligge temmelig nær den alminnelige skriftform idag. I Norges gamle love IV s.773 fins avgitt i en tilføielse fra det 15de årh.: "Item mykin firir raudhøy fylke". Men en linje lengere nede står: "Item mykr. oc varduer firir raudøy fiordong". Altså 2 forskjellige skrifts-former for både Myken og Rødøy med samme håndlag i samme notat!

Øygruppen er forholdvis liten og lav og kan vanskelig sees i et par mils avstand. Men som fiskevær kan det ha vært kjent tilbake i sogetia. Så vidt jeg nu husker fra 40 år tilbake, var det visst godt å få rikelig fisk der ute når fisket var under været.
Men fordi fiskeværet er så vanskelig å opdage der ute i havet, har det ligget bortfjømt for fremmdede, og beskjeden tar været sig ut når man nærmer sig det i en mils avstand.

Navnet må derfor være avledet av adjektivet (mytj) = sky, tilbakeholdenhet, vil helst skule sig.

Kilde: Fra artikkel i Håløydminne "Litt om noen nordlandske stedsnavn", skrevet av ??? (side 248 år????)