Nordlandske kirke-og skolefond er en tidligere norsk stiftelse. Stiftelsen ble opprettet i 1715 under navnet Misjonsfondet, og ble forvaltet av det dansk-norske Misjonscollegiet. Hovedformålet til fondet var først og fremst å drive misjonsvirksomhet blantsamene.

Den 27. november 1716 overdro kongen alle sine rettigheter i Nordlandenes amt til Misjonsfondet. Misjonsfondets jordeboksrettigheter, sikt og sakefall ble forpaktet av Anders Dass, dikterprestens sønn, og forpaktningen gikk senere i arv i Dass-slekten, helt frem til 1814. I tillegg til forpaktningsavgiftene fikk stiftelsen også inntekter ved en spesiell avgift som ble lagt på alle menigheter i Norge og ved avgifter på tørrfisken i fiskeværene i Lofoten.

Stiftelsen ble ansett for å være rettighetshaver til skatter og avgifter, og eier av jordegodset med fulle beføyelser. Ved lov angående de Nordlandske Kirkers Salg av 1. august 1821 ble det besluttet at stiftelsens kirker med tilhørende jordegods skulle selges slik at stiftelsens kapital skulle omgjøres til penger. Slikt salg ble også foretatt i noen utstrekning, men ved salg av gårdsbruk ble salgsbetingelsene utformet slik at de årlige avgifter fortsatt skulle betales. Denne ordningen varte i over 100 år, helt til 1939, da det ved lov ble bestemt at avgiftene skulle kapitaliseres og innløses.

Misjonsfondet omfattet opprinnelig ikke bare Nordlandenes amt, men også de danske besittelser i Karibia. Fra 1802 er navnet på den norske stiftelsen Det nordlandske kirke- og skolefond.

Da stiftsdireksjonen i Tromsø ble opprettet i 1849, overtok den bestyrelsen av stiftelsen. Oversikten over Det nordlandske kirke- og skolefonds jordegods gikk imidlertid tapt ved at jordebøkene ble arkivert i Trondheim istedenfor å bli sendt til Tromsø i1854^{[bør utdypes]}. Fra dette tidspunkt kom stiftelsens jordegods og jordeboksrettigheter under lokal forvaltning ved sogneprestene, og inntektene ble anvendt til kulturformål lokalt.

Fondet ble avviklet i 1972, etter at fondsmidlene var brukt opp, blant annet til gjenoppbygging av kirker og prestegårder. Fondets eiendommer ble samtidig overført til Opplysningsvesenets fond.

Opplysningsvesenets fond (OVF) er et norsk selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommer og den finanskapital det består av. Fondet er en av landets største grunneiere og er blant annet eier av mange prestegårder, presteboliger, festetomter og store skogarealer. Opplysningsvesenets fond skal tilgodese kirkelige formål (Den norske kirke) i samsvar med Grunnloven § 106 og lov om Opplysningsvesenets fond.^[5]Fondet har mange likhetstrekk med en stiftelse i dette at verdier skal bevares og avkastningen tilgodese spesielt definerte formål.

OVF ble dannet ved lov av 20. august 1821. Fondet er nå regulert i lov av 7. juni 1996 om Opplysningsvesenets fond og Grl. § 116. Fondet forvaltes nå av et statlig forvaltningsorgan med eget styre^[6], og er underlagt Kulturdepartementet. Forvaltningsorganet har ca. 50 ansatte.