MARKEDSPLASSEN

Hovedsiden

1886 matrikkel

5 130c Sleipnes Markedsplads Mathias og Peter Hansssønner 0-3 0-0-1-1
(brødrene fra bruk nr 3 av gården Sleipnes)

1881

Bruk opprettet fra 66 01 den 17.9.1881. Jordboka.
Utskilt fra bnr 1,2 og 3 (fellesområde for gården Sleipnes på den tid).

Møte i Rødø formannskap anno 1877

Aar 1877 den 30. April sammentraadte Rødø Sogns Formandskab:
6) Derefter fastsattes Vin-Afgiften, for dem som drive saadan Handel paa Sleipnæs-Markedet i indeværende Aar. Skatten bliver at fastsætte til 4 Spd. = 16 Kroner for hvær, enten Udsalget skeer fra Bod eller Tælt, som stedets Lensmand har at Indfordre under Markedstiden.

OM

Sleipnes har en flere hundreårig tradisjon som ledingeberg og markedsplass. Markedplassen er matrikulert eiendom med bnr 5, gnr. 66. Nærmere bestemt fantes den "Punn Gjedden".
Som tingsted opphørte stedet i ????, og som markedsplass ca.1916.
Skriv litt opp hvorfor den opphørte. Behovet var mindre.
Det du i dag kaller for "messer".
Ble etter hvert mange handlerer lokalt i Rødøy.

Meget tidlig ble det skikk at allmuen møtte opp på bestemte
steder og til faste tider på året for å betale leding. Det ble
da samtidig holdt ting, hvor rettstretter ble avgjort og kongelige
retterbøter kunngjort.

Slik oppstod de såkalte ledingsberg.
Det er ikke mulig nå å si bestemt hvor de eldste tingsstedene og
ledingsbergene på Helgeland lå. Ganske sikkert har det vært
tingssted på Mindnes, kanskje og også på Til rem og på Sleipnes.

Den eldste tingsprotokollen for Helgeland, som begynner med året
1690, gir ikke noe helt klart bilde av tingsordningen. Men stort
sett var det nok s† at det egentlige gamle ledingsbergtinget
holdes omkring 1. juli, og der ble både tvistemålsysaker og
straffesaker behandlet. Dessuten ble skatter og landskyld
betalt til fogden.

Ved kongelig resolusjon av 28. juli 1752 ble det bestemt at
Sleipnes ledingsberg som i noen år hadde vært opphevet, skulle
begynne igjen og holdes 30. juni eller 1. juli. Bjørn
ledingsberg 5. eller 6. juli og Tilrem 12. eller 13. juli. (1)

Almanakkene fra 1740 årene nevner ingen markeder i Nordland.
Det tyder på at ledingsbergene ikke har vært ansett som
egentlige markeder. Senere kalles de alltid markeder.
Bjørnemarkedet ble offisielt avskaffet fra 1881, men det
fortsatte likevel som handelsstevne eller "Båtstevne" langt ut i
1900 årene.

Lurøypresten

Lurøypresten ........ beskrivelse av Lurøs prestegjeld fra 1838
nevner så vidt ledingsbergene når han skriver at den meste handel
foretas i Bergen. "Vel drives også nogen Handel hjemme, deels
med de privilegerte Gjestgivere, dels paa de aarlige Sleipnes-
ledingeberges og Bjørnledingebergs Markeder med Borgere fra
Trondhjem, men denne Handel er ubetydlig i Sammenligning med
handelen paa Bergen".

Markedene ble holdt etter hverandre nedover nordlandskysten.
Først ute var Stokmarknes i St.Hans-uken, så Sleipnes i uken
etter, s† p† Bjørn første tirsdag i juli og til sist på Tilrem.
Stokmarknes og særlig Bjørn var de største av disse.

Olav Svevning har opplyst at markedsplassen på Sleipnes opphørte
i 1916. Hadde fått disse opplysninger fra en som hette Ingberta Sjånes.
Hennes bestemor Else Marie Mathisen, solgte kaffe på markedsplassen.

Felleshistorien

FELLESHISTORIA, side 276, fra markedsplassen på Sleipnes:......"Båtene ble trukket opp på land og hvelvet for å gjøre tjeneste som hus. På Sleipnes-markedet sommeren 1761 lå oppsitterfamilien fra Stensland under sin båt sammen med skolemesteren som akkurat da holdt til hos dem. To gutter, som kanskje hadde hatt han som lærer, ville gjøre ham et pek. De skjenkte HANS JUUL, en enslig og forvirret mann, og oppmuntret ham til å terge skolemesteren. Hans stakk hodet under båten, tok i skolemesteren og utbrøt; "Hvordan er det, din landstryker, at du ligger hos en annen manns kone?" Skolemesteren var åpenbart en sindig mann og tok seg rolig vekk. Et vitne mente senere å ha sett at Hans fikk drikk av Kristen Andersen Mesøy, dog visste han ikke hva. Vitnet hadde da lagt seg for å sove i prestens farbåt. Vel skjenket hadde Hans begynt å synge, banne og skjelle utenfor propietær Hvids bod. Da det så ut som om at han ville slå inn vinduene, ble han tatt hånd om av lensmannen. Han ble bundet og plassert i krattskogen. Om morgenen flokket folk seg rundt ham der han lå på magen med hendene bundet på ryggen. Dit kom også Kristen Andersen og Hans Olsen Breivik, og meget opprørt over denne ukristelige og ubarmhjertelige behandling, befridde de ham. Dette likte øvrigheten dårlig, men samtidig var behandlingen Hans hadde fått åbenbart umenneskelig, og ved dommen, som var et mesterstykke i unnvikenhet, fikk Kristen en mindre bot."

TINGSSTED/TINGSSTUA.

Den tingsstua som stod på markedsplassen ble kjøpt av Christian
Hansen. Flyttet og bygget den opp igjen på selve Vågaholmen.
Kristian Hansen kjøpte gården i 1884 - slik at en må anta at
flytting har skjedd etter den tid.

KRAMBODER

En utbygds jeg finner nevnt med "krambua" på Sleipnes-marknaden
så tidlig som fra før 1718 er Hans Pedersen Ars, borger til
Trondheim og handelshand i Nordland, på borgerleiet Kulstadsøen.
I dødsbooppgjøret etter han fra 1718 er nevnt at han hadde krambroder på Tilrem, Tjøtta, Sleipnes og Bardal, alle nevnt som marknadsplasser på denne tid.


Helland (1908) opplyser at på Sleipnes markeds plads holdes
handelsstevne i juni måned. Her er endel markedsbroder.
I markedstiden benyttes dessuten telt.

HANDELEN SISTE TIDEN

På slutten var det bl.a. følgende handlerer der:

Maren Thomassen Kvalvik, som hadde kafédrift der. På gården Kvalvik,
i Tjongsfjorden, henger et innrammet skilt som ble brukt under hennes kafédrift
på marnan.

Elise Svensen Bolga, kafedrift

Nora Skarbø fra Mo hadde "dropshandel".

En som hette Seter fra Trondheim var der også.

Sverre og Fritjof Jonassen fra Meløy hadde tøy-varer for salg.
Tarald Heen (Romsdaling) fra Storselsøy, mannfolkklær og skotøy.

JOHAN FALCH

Johan Falch, handelsmann på Tjong, fikk utstedt handelsbrev 7. oktober 1904, fra Nordre Helgelands fogderi. På handelsbrevet er det skrevet et påtegning 7. juni 1906 om at ”handelen kan flyttes til Sleipnes markedsplass under markedet 1906”.

HANDELEN OG FOLKELIVET.

De rikeste av handlerene hadde egne markedsboder, der di også
kunne ha tak over hodet de dagene markedet varte. Likeledes
hadde enkelte større bøter hvor det kunne bos ombord i.

For allmuen som strømmet til var situasjonen noe annerledes. Det
var å kvelve båten eller å få den tjeldet, dvs. overdekket med
båtseglet.

Jeg har ikke funnet noen lokal beskrivelse av livet på Sleipnes
markedsplass, men de andre er beskrevet i forskjellige kilder og
forskjellene var vel mer i størrelsen - enn i det som skjedde
der.

På Sleipnes-markedet må en tro at det kom folk fra både
Meløy og Lurøy i tillegg til allmuen fra Rødøy. Markedet var en velkommen atspredelse for familiene som her kunne treffe venner og bekjente man sjelden hadde anledning til å støte sammen med, og her kunne det fås kjøpt alt mulig som trengtes - og vel også ikke trengtes.

Før århundreskiftet var det tingsstue med arrestlokale (?) og
den lokale lensmann har vel alltid hatt en sentral plass - også
i det å holde "lov og orden" under markedet. Det er nevnt at det enkelte ganger var med i ansettelsen av tjenere at de skulle få anledning til å våre med på marked.

F›r tirsdags morgen var det ikke lov til å handle. Mandagen ble
da som regel benyttet til å gå om i butikkene og se på varene,
samt avlegge visitter hos venner og bekjente. Tirsdags morgen
kl. 5.00 forkynte vaktskuddet at nå kunne handelen begynne, og
da ble det naturlig nok yrende liv i leiren. Særlig første dag
var trengselen stor og enkelte plasser var det nok problemer med
å trenge seg frem. Kl. 22.00 om aftenen forkynte nytt vaktskudd
at handelen var over. Neste dag fortsatte den. Nå var det nok
en stor del som hadde gjort seg ferdig allerede første dag og
reist hjem i løpet av natten. Slik fortsatte det også onsdag og
på torsdag var det nok bare få etternølere igjen.

LOKALT

Sven Hansen har opplyst at hans far Arnulf Hansen (f.1889)
hadde en av de første skøytene med motor i Rødøy. Drev bl.a.
bankfiske med den.

I forbindelse med Sleipnes-marknaden gikk han en del år i skyss
med frakt av handlerene, de såkalte "Romsadalsjøder". Usikkert om
han bare skysset tilbake til Rissfjord i Romsdal, eller om han
også gikk nedover for å hente dem.

På marknadsplassen var det en bronsekanon som ble brukt til
salutt. Den endte sine dager på Sleipnes.

Mathias (f.1912) opplyser at også Sleipnebøndene hadde varer
for salg på marknaden.

KILDER

Samlinger til det norske folks sprog og historie V, side 667.

Rana bygdebok, Bind "Hemnes og Mo prestegjeld til 1850", kap.
administrasjon og embetsmenn, side 148 og videre.

Amund Helland: Typografisk-statistisk beskrivelse, Kristiania
1908.

Aksel Goldvin: Jordgods og storgårder i Nord-Norge.

Muntlig fra Sven Hansen, Mathias Hansen, Olav Svenning og Odd Kvalvik.