DIVERSE fra fiskeværet VALVÆR

Hovedsiden

Den gjenværende bebyggelse av fiskeværet idag (2012). Foto: © Kristian Mathisen.

DET ER FLOTT Å SE HER AT ALT ER VELSTELT: Et utedo, et kapell, en rorbu og et naust.

  

Anløpsstedet VALVÆR

Fra næringskataloger

Næringskatalog 1952-53: Valvær, post- og radio-rikstalestasjon, dampskipsanløpssted, 16 sjømil fra Bodø. Arntsen, Karl, fisk- tran og rognforretning, dampskipsekspedisjon.

Valvær har aldri hatt helårs anløp av rutebåter. Under skreifisket noen vintermåned hadde de anløp av lokalbåt - i et begrenset tidsrom så lenge fisket var på det mest omfattende

© RLA. Kart over fiskeværet Valvær.

Kart over fiskeværet Valvær. Se forsiden av kartet ovenfor. © RLA.

Lenker fra andre steder

1790

Arnt Pedersen

Født ca 1759 på gården Eskeholmen av foreldre Peder Arntsen og Ingeborg Olsdtr. Nevnt i flere skifter, foruten mor (1773) og far (1777).

Skifte etter hans søster OLAVA

SKIFTER I RØDØY:
Skifte etter Olava Pedersdtr, Breivik 1790.
Bror: Arnt Pedersen, bosatt Valvær.
Anna Pedersdtr, 26 år gammel søster.
Annas formynder er Hermann Christensen Øvre Tjong.

Skifte til hans søster KIRSTEN

SKIFTER I RØDØY:
Skifte på gården Vernes Nordre 1783 etter avdøde Kiersten Pedersdtr, ugift. Arent Pedersen, bror Verang.
Anna Pedersdtr (15) søster.
Olava Pedersdtr (12) søster.

© FFR (Thea Svendsen).

Foto som er skannet fra "Rødøykalenderen" 1985.  Det som står skrevet: "SEILSKJØYTE FRA FLATØY.  På bildet ser vi seilskøyta "Havalla" på Valværsundet  ca1909.  Mannskapet ombord er Hans Jensen og sønnene Magnus, Mekias, Ole og Johannes.  Mange av de første seilskøytene var ombygde listerbåter, det vil bl.a. si at de ble dekket og fikk bom.  Bildet eies av Thea Svendsen".

Kjølsøyværet/Valvær naturreservat, Rødøy kommune

 

OMRÅDEBESKRIVELSE:

To øyområder beliggende helt nordvest i Rødøy kommune. Området utgjøres av to øygrupper som er adskilt med 2-3 km breie sund. Øyene er i hovedsak små, og relativt slake. Inne mellom de forskjellige øygruppene er det en del gruntområder, og her tørrlegges mindre partier ved fjære sjø.

Den dominerende vegetasjonen er fattig kysthei. Vegetasjonen er ellers sterkt preget av gjødsel-påvirkning. På de viktigste hekkeholmene er det i sommerhalvåret en frodig urtevegetasjon. På Valvær har det vært menneskelig virksomhet. Her er det bygget en molo, og det er bebyggelse her. Denne brukes idag som fritidsbebyggelse.

FAGLIG BESKRIVELSE:

Viktig hekkeområde for sjøfugl. Spesielt har området en stor hekkebestand av toppskarv, med større og mindre kolonier på mange av øyene. Hekkebestanden er på flere hundre par. Dessuten er det to storskarvkolonier innen området, hvorav den største og viktigste ligger helt nord i området. I Kjølsøyværet er det en tradisjonell hekkeplass for sildemåke. I forbindelse med skarvekoloniene er det også to mindre krykkjekolonier.

Foruten disse mer spesielle artene er det her gode forekomster av de mer vanlige sjøfuglartene, som stormåker, terner, teist, grågås og ærfugl. Vinterbestanden er ordinær, både når det gjelder artsutvalg og bestandsstørrelser.

Området har fast bestand av kystsel.

VERNEFORMÅL:

Ivareta et viktig hekkeområde for sjøfugl. En slik ansamling av store og små toppskarvkolonier er uvanlig. Koloniene er delvis lokalisert på små øyer/holmer noe som gjør dem svært følsomme for menneskelige forstyrrelser. Storskarven er enda mer følsom for forstyrrelser enn toppskarven, og det er viktig at man får mulighet til å regulere ferdselen i og rundt disse. Sildemåken er den arten som har vist størst bestandsreduksjon i de senere år, med en nærmest total hekkesvikt. Årsaken(e) til dette er ikke kjent, men også for denne arten er det viktig at man har mulighet til å redusere ferdselen mest mulig. Denne arten kan være mer utsatt for menneskelig forstyrrelser enn de andre måkeartene, da den hekker seinere i sesongen.

 

Sist oppdatert av Fylkesmannen i Nordland 20.08.2004