Samer og Rødøy - den eldste tid

Skrevet om: Træna, Lurøy, Rødøy og Meløy

Men også noe spesielt for Rødøy - det mer generelle for alle...

Til hovedsiden

Rundgamme

Tekst i kilden nevnt nedenfor "Før vår tid".   Rundgammen - beallkegoahtien - var den vanligste boligen for samene.  De runde tuftene etter denne er lett gjenkjennelig når de ikke er overgrodd av torv og gras.  Men også normenn kunne i gammer, og mange av gårdshaugene langts kysten kan ha blitt danna av lant anna nedfaldne jordhus.  Side 98 i kilden.

Kilde

Mer fra kilden

Kun spredte noter - les mer i boka "Før vår tid"

Side 098

Nytt lys på Nord-Helgelands samiske jernalder

Omtalen under denne innledning får helt til side 102:
"Mens samene i Finnmark innretta seg inn mot østområdene, fant samene på kysten av Troms og Nordland andre måter å spesialisere seg på. Fra Nord-Troms og sørover utvikla der seg nå ei tydelig todeling i befolkninga mellom samer og ei fastboende gardsbosetning som hørt til det germanske kulturområdet".

Side 099

mer

Nord-Helgeland ligger i det området som på norrønt ble kalt Finmqrki og som navnet sier var "finnenes" - samens - mark eller land. Likevel har vi inntil nylig visst svært lite om områdets samiske historie. Først de helt siste åra har det blitt gjort med forskning med formål å studere fortidige samiske samfunn på Nord-Helgeland...."
'
Her er også på denne siden et foto av et samisk kulturminne fra gården Vasvik i Rødøy.

Side 100 - foto

Mange former for samiske kulturminner

Side 100

Mer senere

Samer i mindretall

Side 102

Mer senere

Tilnærming og avstand

102-103

Mer senere

To levesett, to verdener - ca 400 - 1050 e.Kr.

Side 141

Samisk og norsk, kvinner og menn

Kommer mer her

Side 156 +

Samisk førkristen tru

Side 157 +

Noaiden - den samiske sjamanen

Side 158 +

Samiske begravelser på Nord-Helgeland

Side 160

Flere spor av samisk førkristen kult

Side 165

Samisk flerbruk og et stort samisk kulturlandskap

Side 168

Mellom samisk og norsk

Side 170

Edelmetalldepot og grenser

Det samiske sølvfunnet -foto

og videre i boka

Side 193

Samfunnsendringer med følger for samene

Side 212

Samiske fiskerbønder