Tilbake til hovedsiden

De viktigste øyer er Skurø, som er hjemlandet etter Ytre Myken.  Videre i øst Jutø og Grytø i nord og vest, samt Finø mellom Grytø og vestsiden av Skurø.

Sunden mellom Jutø og Skurø danner havnen, med innløp både fra nord og syd.

Innløpet fra nord deles ved Dorgholmen i to løp, Nordsundet nermest Skjurø og Dorgholmsundet nermest Jutø.   De søndre sund er Skjurøsundet mellom Skurø og Frnø samt  Heggersundet eller Vestersundet mellom Finø og Grytø; det siste besnyttes bare som godversled.

Den kgl. havnearbeidskommisjonen fant ved sin beraring av Myken

i 1877 havneforholdene såvidt tilfredstillende, at der ikke tiltrengtes annet end en del merker og festligheter.

Havnen var dog i virkeligheten ikke så tilfredstillende.

Den var ytterst utsatt for nordvestlige stormer, som satte en

voldsom sjø inn gjennom slyngensundet.  Denne sjø, i forbindelse med draget, som satte inn gjennom de øvrige sund, særlig Heggersundet, forårsaket ikke sjelden forlis og ødeleggelser på havnen.

Også fra vest og sydvest satte adskillig drag inn Heggersundet; men ved disse vindretninger var paagangen gjennom Slyngen til gjengjeld mindre.

At havnen ikke var tilfredstillende, viser en ulykke, som hendte i 80 årene, da 14 større og mindre båter ble ødelagt, og 3 mand kom bort på havnen.

Dampskipsfører P.M. Hansteen på vegne av 185 fiskere tok opp Mykens havnespørsmål i skriv av 28. mars 1894.   Det skjedde gjennom stortingsmand Mehus, under tilslutning av de øvrige Nordlands-representanter ved andragende av 10. april 1894.

Forslaget gikk ut på stengning av Heggersundet, delvis gjenmuring av Slynbgen, anbringelse av endel merker og regulering av innseilingslykten til havnen.

Oppmåling på stedet skjedde i 1895 ved avdelingsingeniør P. Nielsen, som ved skrivelse av 5. februar 1896 fremlag overslag for:

1.

En 195 m. lang molo over Slyngen, således at sundet nermest Grytøen ble holdt åpent som båtled, samt en del oprenskning av sten i Nordsundet kr 95.000

2.

Hel stengning av Heggersundet med 115 m. lang jet molo kr. 217.000

Ingeniør Nielsen var av den mening, at Myken havn først ville blir gangske trygg, når såvel Heggersundet som Slyngen ble Stengt.

Foreløpig anbefalte han bare stengningen i Slyngen og opprenskningen i Nordsundet, da han gikk ut fra, at man herved fikk fjernet de verste ulemper for havnen.

Distriktsingeinør Arentz sluttet seg til den prosjekterte stegning i Slyngensundet, men reduserte overslaget til kr 71.000,  hvortil kom kr 2000 for sansynlig benyttelse til fellesinventar.

Distriktsingeniøren antok også, at stengningen av Heggersundet foreløpig burde utstå.   Moloen kom nemlig til å ligge så langt fra den benyttede ankerplass ved bebyggelsen på Skjurøen, at han trodde, sjøen for en vesentlig del ville ha tapt sin kraft, innen den nådde hit.

Han tvilte forøvrig også på, at man med rimelige utgifter kunne skaffe så svære bryteblokker som det opstillede jetprofil krevde, og skulle denne tvil vise seg beføyd, måtte man enten gå til et større profil eller velge kostbarer konstruksjon.

Ved skriv av 3. mars 1896 oversendte deretter havnedirektøren  saken til departementet, idet han sluttet seg til de av distriktsingeniør Arentz foreslåtte arbeider.

Havneanlegget her var anbefalt på det beste av Rødøy herredsstyre, av føreren på lokalskipet "Kveldulfsen", kaptein Hansteen, og av fogden i Nordre Helgeland.

Der ble også sendt departementet en forestilling fra oppsitterne i Myken, datert 9. juli 1898, om stegning av Heggersundet, gjenmuring i Nordslyngen og opprenskning i Sørslyngen.

Den 28. oktober 1898 innsendte stortingsmand Andersen-Grimsø  andragende til Stortinget om havnearbeide i Myken.

Havnedirektøren opptok Myken i sitt budsjett for 1901-02; idet han anbefalte distriktsingeniør Arentz'plan av 1896 for Slyngenmoloen med overslag 73.000.

Den tekniske revisjon fant forslaget heldig og antok, at moloen i Slyngen ville avhjelpe de verste mangler ved havnen, samtidig som den var et ledd i en plan for havnens fullstendige dekning.

Moloanlegget i Slyngen ble innstillet til bevilgning av regjeringen og næringskommiteen og vedtatt av Stortinget i 1901.

Den 9. mars 1901 ble der innsendt en forestilling til Stortingets fra 41 fiskere om forandring av den vedtagne plan, som de fant utilrådelig på grunn av den utsatte beliggenhet, moloen fikk.  De mente, at moloen måtte anbringes over sundet fra Tenksjær til Slyngen, eller muligens bøies litt lengere nord til Jutøen.  Her trodde de, en billigere jet‚ konstruksjon kunne anvendes, og dessuten ville både Slyngen og Heggersund bli stengt, når moloen ble oppført her.

Angående denne plan anførte distriktsingeniør Arentz, at den selvfølgelig hadde store fordele fremfor stengningen av Slyngen alene, men samtidig trodde han, at den ville blir langt kostbarere.

Den 2. juni 1902 fremsatte distriktsingeniør Olsen overslag for en molo til Tenskjær på kr 375.000, mens Slyngenmoloen og moloen i Heggersundet var beregnet til kr 288.000 Distriktsingeniøren kunne derfor ikke anbefale det nye prosjekt, og han sluttet seg forøvrig til distriktsingeniør Artentz's uttalelser.

Havnedirektøren var av samme mening og uttalte, at da havnen dessuten i høy grad ville innskrenkes ved et sådant prosjekt, kunne han ikke anbefale noen forandring i planen, og arbeidet ble påbegynt i juni 1901.

Under driften viste det seg imidlertid mere og mere n›dvendig for havnens sikkerhet, at hele Slyngensundet ble stengt.   Distriktsingeni›r Olsen fremla derfor i Skrivelse av 24. mai 1904 et forslag til en 80 m. forlengelse av Slyngenmoloen over til Grytø med Overslag kr 39.000.  Samtidig søkte han på grunn av for små enhetspriser om en tilleggsbevilgning på kr 6.000.

Havnedirekt›ren sa seg enig, og både moloforlengelsen og tilleggsbevilgningen ble deretter vedtatt av Stortingen i 1905.

Overslaget kom herved på kr 118.000.   I 1906 ble det bevilget itillegg for leie av fellesinventar kr 3.000, og i 1908 ble det  atter i henhold til rapport av 14. august 1907 fra distriktsingeniør Dorpt bevilget kr 6000 for opptaking av sten i  Nordsundet m.m.  Den samlede bevilgning ble således kr 127.000.

Arbeidet ble avsluttet i 1907, efterat der også for havnevesnets regning var opparbeidet et båtstø på Skjurø, og en brønd, som rummet 1000 hl.   Bevilgningen ble utredet i årene 1901-1906 med 63.500 av statskassen og kr 63.500 fra havnefondet.    Kontoen ble oppgjort i 1909 med en utgift samlet på kr 126.437.61.

Moloen fikk en samlet lengde på 260 m. i kronen.  Den er bygget som tørmur til + 0,4 m. over spring-lavvand, deretter sementmur.  

I sundet nermest Grytøen har moloen i 39 m. lengde en kronebredde på 6 m. Forøvrig er muren bygget med 4 m.  kronebredde og skråning på begge siden 10:1.

Kroneh›yden på ytre side er + 4,5 m. med skråning innover 1:10.  Sten til moloen ble hentet på Skjursøen, hvor der i 1904 måtte opparbeides et brudd på toppen av øya.     Herfra ble lagt en dobbelsporet transportbane med ganske sterkt fall ned til sjøen, hvor steinkai og kran m.v. for innlastingen var ordnet.

Den 15. mars 1907 innmeldte oppsynsbetjent J. Selsø til havnedirektøren at der under stormen 23.-24. januar var gått 8 båter til buns på havnen.    Det var den alminnelige mening blant fiskerne, at en slik ulykke ikke ville hendt, dersom Heggersundet hadde vært stengt.

Grunneiererklæring ble avgitt 22. oktober 1895 og tinglest 1. mai 1901.